MHJ_boker.png

Kunsten å skrive om kunst og design

Gjennom artikler publisert i magasiner, aviser og tidsskrifter blir vi introdusert til emner, tematikker og problematikker vi kjenner mer eller mindre til fra før, enten det er politisk, samfunnsorientert eller dokumentarisk, eller som i dette tilfellet, kunst og design. Artikler som omtaler og debatterer kunst og design, gir oss en bredere innsikt og bedre forståelse for opprinnelsen til objekter og artefakter vi ikke kjenner bakgrunnen til, fortalt gjennom de velvalgte ordene til en journalist. Aula har tatt en prat med Martine Hoff Jensen, frilansjournalist og kunsthistoriestudent, om hennes forhold til kunst og design, og nettopp det å skrive om det.

MHJ_hest.png
 
MHJ_det1.png

A: Hvor startet din interesse for kunst og design? Hvordan endte du her i dag, som en journalist som ønsker å fordype seg i kunsthistorie?

M: Godt spørsmål. Interessen har vel bare kommet gradvis gjennom tilfeldigheter. Jeg gikk tegning, form og farge fordi jeg var skolelei, jeg har en Steiner-forankret barndom, som kanskje var med på å så et kreativt frø i meg, jeg studerte journalistikk fordi jeg alltid har likt å skrive og havnet tilfeldigvis i en kulturredaksjon etter studiene. I ettertid har jeg hatt et ønske om å få en større faglig tyngde innen nettopp kunst, fordi jeg synes det er innmari gøy, interessant og spennende å skrive om. Ikke bare journalistisk, men også akademisk har jeg oppdaget. Jeg bestemte meg for å ta en bachelorgrad i estetikk med fordypning i kunsthistorie for å skaffe flere karrieremuligheter, men det har vist seg å være mye mer givende enn jeg først trodde.

A: Vil du si at man snakker om et kunstobjekt på en annen måte enn man ville snakket om et kommersielt objekt?

M: Både og. Kunst er også kommersielle objekter, men man snakker ikke like ofte om det økonomiske aspektet ved kunsten, med mindre noe har blitt solgt for en rekordsum. Det burde snakkes mer om viktigheten av kunstneres virke og hvor viktig det er at de har det økonomiske rommet de trenger til å få virke fritt, og ikke måtte dele tiden sin med å tjene penger på andre måter. Kunst har vært en dominerende og avgjørende del av hele vår verdens utvikling, så hvorfor skulle det ikke være like viktig nå? Hvis det kommer tydeligere frem hvilke summer folk er villige til å investere når de handler kunst, kanskje vil det også bevilges mer penger til å skape denne kunsten. Det er en viktig næring som ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Det snakkes kanskje oftere om betydningen av et kunstverk enn betydningen av et kommersielt produkt man kjøper. Kunst formidler et budskap og det er rundt dette budskapet det gjerne samtales. Kunst er også noe som er tilgjengelig for alle. Det henger der i gallerier og museer. Du kan dra dit og oppleve den. Noen drar kanskje til en møbelbutikk for å beundre et designobjekt man aldri kommer til å ta seg råd til, men jeg tror de fleste oppsøker gallerier.

MHJ_miljo.png
 
MHJ_det2.png
 
MHJ_wutang.png

A: Hvordan ville du definert kunst og design?

M: Da jeg intervjuet Milton Glaser i fjor stilte jeg ham det samme spørsmålet. Han sa noe sånt som at når man studerer kunst, skjer det noe i persepsjonen din. Du sitter igjen med en følelse, et inntrykk. Personen som har skapt kunsten har gjennom skapelsesprosessen fått en større forutsetning for å forstå hvem han eller hun er og hva han eller hun vil, og at du får et kritisk blikk på virkeligheten gjennom verkene. Mens han sa at han som designer ønsket å oppnå et mentalitetsskifte hos mennesker, gjøre dem bevisste på den estetiske virkeligheten de befinner seg i. Han ville få mennesker til å reflektere over valg av form eller farge. Det kan jeg stille meg bak.

 A: Hvor møtes kunst og design?

M: De møtes i en utforskning av virkeligheten. Begge kan ta utgangspunkt i hvordan vi betrakter verden, men på ulike måter. Kunst kan ofte rette kritikk mot samfunnet, bare se på den siste utstillingen til Vanessa Baird på Kunstnernes Hus. Det er overveldende å komme inn i overlyssalen, det er vakkert, men ser du nærmere er det også frastøtende og grotesk. De 56 panelene tar for seg ting vi kanskje ikke helt orker, men som vi må forholde oss til. Flyktningkrisen, biologi, avvikende seksualitet, osv. Samtidig med referanser til popkulturen og kunstnerens eget liv. Det er et komplekst, men viktig verk. Design ser kanskje mer på virkeligheten og samfunnet, og hvordan vi lever med den og i det, i en praktisk forstand. I hvert fall når et kommer til designobjekter. Design generelt er også som oftest renere i streken enn kunst, den er ofte mer rendyrket, om det er riktig ord. Minimalistisk, stramt og enkelt. Men igjen, kunst kan jo også være det. Bare husk på BMPT-gruppen i Paris på 60-tallet, der hver av de fire kunstnerne, Daniel Buren, Michel Parmentier, Niele Toroni og Olivier Mosset, rendyrket sin form; henholdsvis vertikale striper, horisontale striper, firkanter og rundinger i sine malerier.

 A: På hvilken måte er de ulike?

 M: Selv om begge deler er del av en økonomisk virkelighet, er det kanskje mer tydelig at det er en vare man bytter mot penger innen design? Design er bruksgjenstander, i motsetning til de fleste kunstverk. Kunsten gir deg en opplevelse, en persons syn på eller tolkning av virkeligheten eller en tematikk. Design kan være vakkert å se på, men er vel i hovedsak en bruksgjenstand eller en illustrasjon. Kunst og design er både likt og ulikt, men som Milton Glaser sa, kunst kan endre oppfatningen din, gi deg en følelse, en forståelse av noe, mens design kan vekke ditt syn på former og farge.

 
MHJ_skrivebord.png
 
MHJ_monica.png

A: Hvordan definerer du din rolle som formidler av kunst og design? Hva mener du er viktig med denne rollen?

M: Jeg har vel ingen bestemt rolle, som journalist er jeg ganske potet, men jeg ønsker at menneskene jeg møter i mitt virke føler seg forstått, at jeg har sett dem og at jeg klarer å formilde noe av det de ønsker å formidle med kunsten. Kanskje er det en viktig plattform for å fjerne avstanden mellom publikum og kunstner. Forhåpentligvis har man lært litt av diskusjonen som raste i fjor om uforståelige kunstomtaler. Man må møte publikum, i hvert fall på halvveien, men der kunstneren kanskje finner det vanskelig å formidle, kan vi journalister trå til? Det ofte gjennom samtalen at det mest interessante kommer frem.

A: Hvordan går du frem når du skal bruke ord for å beskrive kunst og designobjekter? Hva er viktig å tenke på i denne prosessen?

M: Jeg er veldig opptatt av å bruke et enkelt og tydelig språk. Man må gjerne være kreativ, men jeg har ikke så mye til overs for hyppig bruk av adjektiver. Sterke verb var det vi stadig fikk innprentet under studiene og det har jeg tatt med meg. Jeg tror det er viktig å skildre det man ser og opplever. Det er ikke alt du kan forstå, det er kanskje ikke alt du skal forstå heller, men jeg føler kanskje at det dummeste du gjør er å prøve å fremstå smartere enn leseren. Føler du deg dum etter å ha lest en artikkel, har journalisten mislyktes, tenker jeg.

A: Hvordan beskriver man egentlig estetikk?

M: Fra et akademisk perspektiv er estetikk læren om det vakre og det skjønne (i kunsten). Filosofien snakker om forholdet mellom det sanne og det skjønne, kunst og erkjennelse, kropp og sansning. Det er ikke alltid like lett å henge med, men jeg føler ofte at jeg plukker opp gode poenger hos de fleste filosofene, og at dette kan hjelpe meg å se ting på nye måter. Estetikk er en subjektiv oppfatning, så man beskriver det vel ofte utfra det en selv ser eller opplever. Jeg har ingen bestemt fremgangsmåte, arbeider veldig intuitivt og forsøker å formidle så tro til den opplevelsen jeg sitter igjen med, på en så objektiv måte som det er mulig å formidle noe subjektivt. 

Du kan lese Martines artikler i D2.